Copyright AimLofty.com

  • Instagram Social Icon

Speaker booking: siv@AimLofty.com
        Telephone: +47 934 28 446

Hot Lips

May 10, 2016

(Norwegain below)

2nd Rotation is done!

 

I can’t believe it, I’ve been 2 times up Everest… up until Camp 3 and slept there for 1 night (higher than the domestic flights fly in Norway) and total of 4 nights in Camp 2, not to forget 2 times round trip trough the Ice Fall. Picture shows how narrow the path is some places between the cervaces. 

 

 

Second time around was “easier” as it always is when the body has been to that altitude recently. However, the Ice fall is changing more than I was expecting from time to time. It really is impressive how the Icefall doctors are keeping the route up to camp 2.

Our 2nd round up the Ice fall seemed to be a cold and miserable affair, as it was snowing when we started of around 03 am. During our climb the snow stopped and the sun came out just until we were in camp 1 (6000m) and managed to settle into our tents - before it started to snow again. Bit of a weird combination snowing, wind and still almost sunshine, making it very hot inside the tent. Due to this I woke up during the night being very thirsty, drank all I had to drink and still being thirsty. As I don’t wear a watch I had no idea what time it was and in the end I did not feel like waking up the Sherpas for melting ice so I could have something more to drink. Felt a bit hungry too.. had a little snack and slept some more.

 

The day after I decided to take my time, enjoy the scenery and listen to my body on my way up to Camp 2. Most of the time it was really warm and sunny, then we had some fog that came and went. At times we could not see far due to the fog.

 

The Hearts really enjoyed the journey, some of them have problems understanding that things take so much time at this altitude. In Camp 2 at 6400m there is approx. only 35% O2. Picture shows the Hearts investigating an ice block with fresh snow as we passed it on our way up to Camp 2.

 

The day after we took a little as possible, jet enough to spend the night in Camp 3 and headed towards the Lhotse Face. First part from Camp 2 to the Face is a nice trek, not too hard. Then you meet the Lhotse Face. It starts very steep and continues very steep: 40-50 degrees of glacial blue ice up to Camp 3.

 

 

Camp 3 is spread out over several elevations as it is very steep and the Sherpas need to dig out space for setting up the tents. I and my climbing Sherpa wanted to have our tents as high as possible, making the distance from Camp 3 to Camp 4 as short as possible. In the end we had to settle for the mid-section, as the others who I share camp with was tired and thought it was too hard to go the upper part. At the same time the fog came in so strong that we could not see very far so we ended up setting up our tents at the mid-section at 7100m. From here we had an amazing view to Everest and South Col when the fog lifted again.

 

It took a little time to establish the camp as it must be digg'ed out in the snow, secured and then up with the tents. When that it done it’s time to find ice and start melting it, to make hot water so we can have tea, soup and later dinner. As soon as the sun sets it gets very cold, make sure you are in your tent/sleeping bag by that time. I almost went out to pee too late, that is a cold experience. After some food I slept pretty good, only “problem” was that my mattress was leaning “downhill” so I ended up turning around quite a few times. Again I woke up during the middle of the night hungry (!) was too tired to find something, so was a little punished by that the day after with low energy as I was to start on the journey down.

 

Going down to Camp 2 was quite easy compared to going up, I only had to take care with safety as it is steep and when I met people going up we have to pass each other in a good way/at a good place. Back in Camp 2 we had a nice lunch and a relaxing afternoon. Had a rather big snowfall during the night, 15-20 cm.

 

Again we went all the way from Camp 2 to Base Camp. Weather was so-so, first incredible hot then snow and wind and in the end just gray before we got back down. It’s incredible how “easy” things feel when you come down close to 1700m. Coming down I’ve gotten a not so nice Cough, quite normal in this altitude with the cold dry air…also the Sherpas are going around coughing. Only problem it’s difficult to get rid of in this altitude, the body needs to go lower to be able to cope with it, and it takes quite a lot of energy to cough a lot.

 

In addition, I’ve got lips that would get “Hot Lips” from M.A.S.H to be envious. I’ve been really good with SPF 50, wearing balaclava and having a nose cover on my glasses. The day of climbing the Lhotse Face we had strong sunshine/hot weather so I took of the Balaclava… breathing trough it must have removed the sunscreen. The area from the nose tip to the chin was really burned, all stiff, swollen and getting flaky. The picture is a few days later, still swollen and a painful to eat some foods. Is it possible to get sunburned on your tongue?? Yes, it is. I know I did not go with my tongue out, must have breathed mostly through my mouth so that’s also a bit sore…. Never underestimate the strength of the sun on a glacier, especially in high altitude.

 

 

The Route up to the summit: the final peace of the rout up to the summit is set as we speak, they sat the route up to South Col (camp 4) the other day, so any day now the route is ready for the first teams to go for the summit. Some other teams and individuals have already left Base Camp and Everest for this year, for different reasons will they not continue towards their goal of the summit. It just shows it’s not an easy task to reach the summit of the world’s highest mountain.

 

I’ve now done all the acclimatization I can do, our Sherpas was at South Col with tents, gas and oxygen yesterday – our next step up the mountain is our summit bid. But first a very important step, rest. After our second rotation up the mountain the body need to rest and to help my body with the coughing I’ve gone down to Dingbuche at 4400m. I’ll stay here a few nights and then head up to Base Camp and wait for the weather to be right to go for the summit.

 

Norsk:

 

2ndre Rotasjon er ferdig!

 

Jeg kan nesten ikke tro det, Jeg har vært 2 ganger opp Everest…opp til Camp 3 og har sovet der 1 natt (høyre enn hva innenriksflyene flyr i Norge) og totalt sovet 4 netter I camp 2 ikke til å glemme 2 runder tur/retur gjennom brefallet. bildet viser hvor smal stien er noen steder mellom bresprekkene. 

 

Andre gangen opp var “lettere”, slik det alltid er når kroppen nylig har vært i den høyden. Samtidig så endrer brefallet seg mer enn jeg hadde forventet fra gang til gang. Det er virkelig imponerende hvordan Icefall Doctors holder ruten opp til Camp 2.

 

Andre runde opp brefallet så ut til å bli en kald og kjip affære, det snødde når vi startet rundt kl 03. I løpet av klatringen stoppet det å snø og solen kom frem og var ute akkurat lenge nok til at vi kom oss i teltene i Camp 1 (6000m), før det startet å snø igjen. Det var en litt rar, nesten vestlandskombinasjon av været: snø, vind og fortsatt litt sol. Noe som gjordet det veldig varmt inne i teltet. Trolig på grunn av dette våknet jeg midt på natta, veldig tørst. Drakk alt jeg hadde og var fortsatt tørst. Siden jeg ikke bruker klokke hadde jeg ingen ide hva klokken var, så jeg følte ikke for å vekke Sherpaene for at de skulle smelte is så jeg kunne få mer å drikke, satset på at det gikk bra til morgenen. Var litt sulten og.. fant noe snacks og fikk til å sovne igjen.

 

Dagen etter bestemte jeg meg for å gå sakte, nyte utsikten og høre på kroppen på vei opp til Camp 2. Mesteparten av tiden var det veldig varmt, med tåke som kom og gikk. Til tider kunne jeg ikke se særlig langt på grunn av taken.

 

Hjertene likte turen veldig godt, noen av de har hatt litt problmer med å forstå at ting tar slik tid i denne høyden. I camp 2 er på 6400m er det ca 35% oksygen I forhold til det som finnes på havnivnå. Bildet her viser hjertene som undersøker en isblokk med nysnø, som vi passerte på veien opp til Camp 2.

 

Dagen etter tok vi med oss så lite som mulig, kun nok til å kunne sove i Camp 3, og satte kursen mot Lhotse Face (veggen). Første delen fra Camp 2 er en fin tur med litt jevn fin stigning, ikke så hardt. Helt til du møter Lhotse veggen. Den starter bratt og fortsetter like bratt: 40-50 grader med blå breis opp til Camp 3. Siden det er veldig bratt er Camp 3 er spredt ut over flere høyder. Sherpaene må grave ut plass til teltene. Jeg og min klatre Sherpa Kili Pemba ville ha teltene våre så høyt som mulig, slik at vi får kortest mulig avstand fra Camp 3 til Camp 4. Til slutt endte vi med å sette de opp i midt-seksjonen, da de andre som vi deler camp med var slitne og syntes det var for hardt å gå opp til den øverste delen. Samtidig som vi diskuterte så kom tåka, som gjorde at vi ikke så mange meterne, slik at vi inngikk kompromiss på teltplass på ca 7100m. Her fra hadde vi en fantastisk utsikt til Everst og South Col. (da tåka lettet gjen)

 

Siden det må graves ut plass i snøen, sikre den og så sette opp teltne tok det lit tid å etablere campen. Når det var gjort må man finne is og starte snøsmeltingen, for å lage varmt vann til te, suppe og etterhvert middag. Så snart solen går ned blir det veldig kaldt, sørg for å være i soveposen i teltet når den går ned. Jeg var nesten i seneste laget ute for å tisse, det ble en kald erfaring. Etter litt mat sov jeg rimelig bra. Eneste problemet var at underlaget mitt skrånet “ned bakken” så jeg endte med å sun meg reltativt mange ganger. Igjen våknet jeg midt på nattan og var sulten (!) – var for trøtt til å finne noe, så ble straffet for det neste morgen med lite energi da jeg skulle starte nedturen.

 

Å gå ned fra Camp 3 til Camp 2 er lett sammenlignet med å gå opp, jeg matte bare passe bra på sikkerheten siden det er så bratt, spesielt når du møter noen som er på vei opp, slik at vi kan passere hverandre på et bra sted. Tilbake i Camp 2 hadde vi en god lunch og en avslappende ettermiddag. I løpet av natta snødde det endel: 15-20 cm.

 

Igjen gikk vi hele veien fra Camp 2 til Base Camp. Været var så som så, først veldig varmt, deretter snø og vind og helt til slutt grått før vi var nede. Det er utrolig hvor “let” ting føles når du kommer ned nærmere 1700m. Vel nede hadde jeg fått en mindre bra hoste. Ganske vanlig i denne høyden med den tørre kalde lufta…også sherpaene går rundt og hoster. Problemet er at det er vanskelig å bli kvitt hosten i denne høyden. Kroppen trenger å komme til en lavere høyde for å kunne jobbe med det, også tar det mye energi å hoste mye.

 

I tillegg har jeg fått lepper som “Hot Lips” fra tv-serien M.A.S.H ville vært misunnelig på. Jeg har vært flink å bruke solfaktor 50, bruke balaklava og ha nese beskyttlse på brebrillene. (En million takk til til Sissel på Brillehuset i Tromsø for tips og hjelp til Linser med UV filter og gode Bre-briller for øynene.) Dagen vi klatret Lhotse veggen hadde vi sterk sol og det var varmt, så jeg tok av balaklavaen… det å ha pustet gjennom den har trolig fjernet solkremen. Området fra nesetippen til haka ble skikkelig brendt. Helt stivt, håvent og etterhvert stramme flak. Bildet er fra et par dager senere, fortsatt hovent og vondt å spise enkete mattyper. Er det forresten mulig å bli solbrendt på tunga?? Yepp, det er det. Vet at jeg ikke har gått med tunga ut, men må ha pustet mest med munnen på vei opp der…så også tunga er litt sår. Aldri undervurde styrken på solen, spesielt på en bre i høy høyde.

 

Ruten opp til toppen: De siste tauene til toppen legges i disse dager. De satte opp ruten til Sout Col (camp 4) her om dagen, så når som helst er det nå klart for de første teamene til å gjøre toppforsøk. Noen team og enkeltpersonen har allerede forlatt Base Camp og Everest for i år, av forskjellige grunner vil de ikke fortsette mot toppen og målet sitt. Dette viser bar det er ikke en let oppgave å nå toppen av verdens høyeste fjell.

 

Jeg er ferdig med all aklimatiseringen jeg kan gjøre. Sherpane våre var på South Col med telt, gass og oksygen i går. Mitt neste steg opp fjellet er Toppstøt. Men først et veldig viktig punkt. Hvile!

 

Etter andre rotasjon opp fjellet trenger kroppen å hvile. For å hjelpe med det og å hjelpe kroppen bli kvitt hosten har jeg gått flere mil helt ned til Dingbuche på 4400m. Jeg blir her 2 netter til før jeg går opp igjen til Base Camp og venter på et 5-6 dagers værvindu så vi kan gjøre toppforsøk.  (bra vær med lite vind i alle høyder, spesielt over 8000m må til)

Please reload

Featured Posts

8848m – Top of the World

May 31, 2016

1/6
Please reload

Recent Posts

June 19, 2016

May 16, 2016

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags