Copyright AimLofty.com

  • Instagram Social Icon

Speaker booking: siv@AimLofty.com
        Telephone: +47 934 28 446

An important milestone is reached!

May 3, 2016

 

 

After settling into base camp we headed up the mountain on our first rotation. Between Base Camp and Camp 1 we have the Ice fall. We’re going through it when it is most stabile, late night. We got up at 02 and left at 03. Always special feelingjust before we start off, the Sherpas light up some incents and we say a little prayer before we go. It’s dark, cold, I can smell the incents and se others are already heading up the icefall, some tents in Base Camp are light with other people getting ready and some are still sleeping.

 

The evening before I asked how cold I should expect it to be, up until now I’ve slept through the nights so I wanted to know what to expect. I was told -20-25C maybe even more. As a Norwegian I know how to dress in this temperature. Only problem was it was not that cold, already before we started I adjusted my clothing a little and as we started to walk I soon found out – too much clothes. When we arrived at crampon point I adjusted my clothing again, already being too warm – knowing I had wool closest to my body I was hoping that it would be ok.

 

From Crampon point we are also in rope. It’s dark, cold and we could see/meet other groups and also Sherpas heading up with loads of gear for the camps. There is a line of lights up the Ice Fall. Sherpas are fast and we let them pass. Sometimes there are groups that rudely pass us because they don’t have the patience to wait, even though there is a line and at ladders or other steep/challenging points we all have to wait for each other. It’s just as cold for all of us. I don’t know if it is inexperience, lack of thinking or a me-me mentality, whatever it is I saw those who pushed their way ahead arriving in Camp 1 more or less at same time as us…

 

The Ice Fall, all of us in the mountaineering world know it and as everybody else I had my idea of how it would be. It was different. In many ways easier than I had imagined. On the other hand, it’s so massive, beautiful and its ice – it changes during the 24hours as the temperature changes. We have to think where to stop or not. Some of the Ice blocks are like 5-6 story houses and some of the cervaces are incredible deep and wide.

 

The temperature adjustment of clothes went well, but it did not take long until I noticed that my back backpack was a 2-3 kg too heavy, could not understand how it happened as I had tried to keep it down to the minimum. Not too long after that I also noticed that the toilet visit I had before departure was not enough. I was thinking I could hold it out, so I kept climbing. After sunrise I noticed I was hungry – not good. Had a quick chocolate and drank some to fight of the worst hunger. Kept on going…even though the combination of the 3 not a good climb. As we were approaching Camp 1, but I understood it was still more than 1 hour left I caved in and clicked out of the rope to do the toilet business. Glad I’ve been on a few expeditions before.. could not walk far as there was a big crevace right where I thought it was an ideal point. Just do it and get on with the climb (Only reason for waiting is that it’s cold to sit with your ass out). As we approached camp 1 my energy was lower and lower. In the end I just had to stop and eat. From there and in it all went well.

 

Had a good night sleep in Camp 1 – 6000m and after breakfast we continued up to Camp 2. A few Cervacess and “walls” to climb, but except from that it’s a pretty nice “walk” up to Camp 2 at 6400m.

 

The wide valley from Camp 1 to Camp 2 is called Western Cerw.. (coming from Irish) Beautiful mountains on both sides and at some spots we could see that there had been avalanches leaving some ice sculptures in the valley. The weather was nice so we could se both Everest and Lothse in sunshine. I felt much better than the day before also so all in all a good day. I know that our Camp 2 is a safe place. During the night I woke up hearing myself say “Hell, Hell” as I could feel the ground shaking and hear an avalanche. I’m thinking I have to get out of the tent, that’s safest, however I was so tired that I did not manage to react getting out of my sleeping bag before it was all over. Then it was dead silence… for a what felt like 5 minutes, but was most likely only a short time. I could hear the Sherpas go out and check and then back to bed. OK, all good – go back to sleep again.

 

The day after we had a small hike up to the Lothse wall at 6700m, just to acclimatize our body’s as well as possible for our next rotation. Nice to get a closer look at the “wall”, rest of the day we relaxed in Camp 2.

 

Next morning the rest of our Sherpas was already in Camp 2 as we woke up. After some breakfast in the tent we packed, and started on the return to Base Camp. I spend the return with my climbing Sherpa, good to start building on that cooperation. We need to find our way of working together so that it’s most efficient and that we both are happy. I was really happy to see that we have the same way of thinking regarding safety. That makes me confident that this will be very good.

 

Now we’ve had 3 days in Base Camp, trying to recover our body’s. Doing some laundry, relaxing etc.

 

We are all the time now in an extreme altitude. Nobody can live for a long time at 5500m and above. The acclimatization I did before Base Camp was so I could sleep in Camp 2 first rotation I had on the mountain. What we are doing now, with the rotations up Everest is to prepare our body for the altitude in the higher camps and finally for the summit.

 

After a rotation like the first one we have done our body is really tired, so resting is very important. The body will recover from some of the caffing that we all have from the cold, dry air and high altitude. At the same time it is limits for what the body can recover from in this altitude. Should I get an infection that needs antibiotics, I need to go down to a lower altitude for that to have the normal effect. I like the rest of the gang have had some sniffles and caffling since coming back from Camp 2 and I can feel every day that it’s getting better. I know my body well also so I can feel that this is not something that is very deep, so for now it’s ok I should be ready for next rotation tomorrow.

 

Norsk

 

Etter å ha etablert oss i Base Camp startet vi vår første rotasjon opp Everest. Mellom Base Camp og Camp 1 ligger det velkjente Brefallet. Vi går igjennom det når det er mest stabilt, sent på natta. Vi stod opp kl 02, spiste frokost og gikk kl 03.

 

Det er alltid en spesiell stemming rett før vi starter, Sherpaene tenner opp Incent og vi sier alle en liten bønn før vi går. Det er mørkt, kaldt og jeg kan kjenne lukten av røkelse, samtidig som jeg ser at andre allerede er på vei opp brefallet. I noen telt er det lys, andre som forbereder seg til å gå og andre some r mørke med folk som sover.

 

Kvelden før vi skulle gå spurte jeg om hvor kaldt jeg skulle forvente at det var? Så langt har jeg sovet om natta, så jeg ville vite hva jeg skulle forvente. Jeg ble fortalt at det var -20-25C kanskje kaldere også. Som Normannn vet jeg hva jeg skal ta på meg om det er -20 grader. Eneste problemet var at det var ikke så kaldt, allerede før vi startet justerte jeg litt på klærne og så raskt vi startet å gå så fant jeg ut at jeg fortsatt hadde for mye klær. Da vi kom til “Stegjernspunktet” justerte jeg klærne igjen, da var jeg allerede for varm – viste jeg hadde ulll nærmest kroppen og håpte det ville gå bra.

 

Fra stegjernspunktet er det tay. Det er mørkt, kaldt og vi skan se/møte andre grupper some er pp vei popover. Også Sherpaene er på vei opp med utstyr til de høyere kampene. Der er en linje med lys opp brefallet. Noen få ganger opplever vi grupper som kommer og presser seg forbid fordi de ikke orker vente, selv om det er kø og på stigene, eller andre utfordrende steder, må vi alle vente på hverandre. Det er like kaldt for alle. Jeg vet ikke om det er uerfarenhet, mangel på tenking eller en meg-meg mentalitet. Uansett hva det er så så jeg at de som presset seg frem ankom Camp 1 ca samme tid som oss…

 

Brefallet er kjent for alle oss I fjellverdenen og som alle andre hadde jeg tenkt meg hvordan det ville bli. Det var anderledes. På mange måter lettere enn jeg hadde foresttilt meg. På den andre siden så er det massiv, vakker IS – det endrer seg hele tiden ettersom temperature I døgnet endrer seg. Vi må tenke hvor vi kan stoppe og ikke. Noen av isblokkene er som 5-6 etasjes hus og noen av bresprekkenen er utrolig bade brede og dype.

 

Temperaturendringen på klærne gikk fint, men det tok ikke lang tid før jeg market at sekken min var 2-3 kg for tung, kan ikke helt forstå hvordan det skjedde siden jeg hadde forsøkt å ta med minst mulig. I tilleg market jeg at do-besøket jeg hadde tatt før avgang ikke var nok. Tenkte jeg får holde ut, det er kaldt å stikke ut rumpa, så jeg forstsatte å klatre. Etter soloppgang market jeg at jeg var sulten – ikke bra. Spiste en kjapp sjokolade og drakkk litt for å fjerne den værste sulten. Fortsatte… selv om kombinasjonen av de 3 ikke var god.

 

Vi nærmet oss camp 1, men da jeg forstod at det var mer enn 1 time igjen, var jeg klar… det var bare å klikke se gut av tauet for å få unna toelett besøket. Glad jeg har vært på eksepsisjon før… der jeg hadde tenkt å sette meg var bare noen 20-30 cm fra en bresprekk… så da var det bare så sette seg relativt nærme tauet og klatre videre. Ettersom vi nærnet oss Camp 1 gikk energien min bare ned og ned. Til slutt matte jeg stoppe og spise. Derfra og inn gikk det fint.

 

Hadde en god natt’s søvn I Camp 1 – 6000m og etter frokost fortsatte vi opp til Camp 2. På veien var det noen bresprekker og “vegger” å klatre, ellers en relativt fin tur opp til Camp 2 på 6400m

 

Den brede dalen fra Camp 1 til Camp 2 kalles Western Cerw – Vakre fjell på begge sider av dalen. På noen steder kan vi se at det har gått (søn) ras som hadde lagt igjen noen vakre isskulpturer need I dalen. Været var veldig fint så vi vi kunne se bade Everest og Lothse skinne I sola. Det føltes mye bedre enn dagen før – så total ten veldig bra dag.

 

Jeg vet at vår Camp 2 ligger på et trygt sted, likevell er det et Ganske spesielt sted å legge seg da det er mye is i rundt. Du kan tenke deg når du tar ut en isbit fra fryseren og legger den på kjøkkenet. Det begynner å knake I den, bare at her er “isbitene” på størellse med biler eller en liten lastebil. Blir en og annen smellen.

 

I løpet av natta våknet jeg av at jeg selv sa “Helvete, Helvete”, samtidig som jeg kjente at bakken ristet og jeg kunne høre et snøras. Jeg tenkte at jeg matte komme meg ut av teltet, det er tryggest, men jeg var så trøtt at jeg rakk ikke å komme meg ut av soveposen før det hele var over. Så ble det helt stille…det føltes som i 5 minutter, men det var trolig bare kort tid før jeg hørte en av sherpaene gikk ut og sjekket og deretter tilbake i seng. OK, alt greit – da er det bare å legge seg tilt å sove igjen.

 

Dagen etter hadde vi en liten tur opp til Lothseveggen, 6700m, for å aklimatisere kroppen til vår neste rotasjon opp fjellet. Kjekt å få sett "veggen” i litt nærmere øyensyn. Resten av dagen slappet vi av I Camp 2.

 

Før frokost neste morgen var allerede resten av Sherpaene kommet opp til Camp 2 med diverse utstyr. Etter frokost i teltet/soveposen paket vi og startet på returen til Base Camp. Jeg tok returen sammen med min klatresherpa. Bra å begynne å bygge sammarbeidet. Vi må finne en måte å sammarbeide på somer effektiv og som gjør oss begge fornøyde. Jeg var veldig fornøyd med å se at vi har samme tenkemåte med tanke på sikkerhet. Det gjør meg sikker på at dette kommer bli bra.

 

Nå har vi hatt 3 hviledager i Base Camp, forsøke å hvile kroppen. Vasket litt tøy, slappet av etc.

 

Vi er nå hele tiden i en ekstrem høyde. Ingen kan leve lenge på 5500m og høyere. Aklimatiseringen jeg gjorde før jeg kom til Base Camp gjorde at jeg kunne sove I Camp 2 på første rotasjon. De jeg gjør nå med flere rotasjonen opp Everest er å forberede kroppen for høyden I de høyre kampene og for toppen.

 

Etter en rotasjon som den første jeg nå har hatt er kroppen virkelig sliten, så hvile er viktig. Samtidig er det begrenset for hvor mye kroppen klarer å restituere I denne høyden. Får du en infeksjon som krever antibiotika må du ned til en høyde hvor antibiotikaen kan få effect.

 

Som de andre har jeg hatt litt snørr og hoste etter rotasjonen, kjenner at jeg har bitt bedre for hver dag her i Base Camp. Jeg kjenner kroppen min og vet at dette ikke er noe som sitter veldig dypt, så for nå er det greit nok til at jeg er klar for neste rotasjon i morgen.

 

Please reload

Featured Posts

8848m – Top of the World

May 31, 2016

1/6
Please reload

Recent Posts

June 19, 2016

May 16, 2016

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags