Chukung Ri and Island Peak

After Leaving Dingbuche we walked to Chukung 4730m, not so long walk, but it’s about 300m higher so a good next step. Chukung is only a few lodges, but have an amazing view. Same lodge owner here as the lodge we stayed at in Dingboche, the husband stays here and the wife in Dingbuche. At the lodge I again met some really nice people who are independently trekking in the area: one American, two South Africans, on Danish and a French guy. We ended up having dinners and nice evening talks.

I wanted a little late start up to Chukung Ri 5550m, to be able to sleep in as long as possible while I can. When we come to Everest Base Camp it will be a different story. We started walking about 09, however already at 10-10:30 the afternoon fog came in. In this are it’s pretty common with the afternoon fog setting in around 15-16.

We continued up, and at the saddle I was really tired, about 5300m I honestly mostly wantee and hoped that the summit of chucking RI was the one to the left. Dawa Tenzing asked me: “Do you want to go to the summit on the right, it’s higher?” I knew the answer… Yes, I want to go to the highest one. That is what is best for me. We had some food and I felt instantly better. Think I just lacked energy from not eating enough. The last part up was a nice scrambling up to the summit of Chukung RI. As we sat there the fog lifted and we could see quite a lot. Without fog this is a great spot for seeing Cho Oyu, Makalu, Lothse etc

From Chukung we moved up to Island Peak Base Camp 5080m, to get a little higher sleeping altitude. Walked in late as there is not so good access to water, they are carrying it from the nearest point. Must admit I did not like the sight of my water bottle when it was only water…. Better drink tea. Some people do their summit push from here, they woke me up in good time for midnight and kept it going for some hours. Glad when they left – not the best nigh sleep.

I wanted to sleep as high as possible, to prepare for Everest, so Dawa Tenzing organized to so we could sleep on the glacier just before the wall up to Island Peak summit. Others who are preparing for Everest do the same or sleep at crampon point. Some of them are also going to climb from the north side, but because the Chinese government have closed the border for a period they acclimatize here.

It was a long walk up from Base Camp, about 900 altitude meters in this altitude you can feel. After crampon point there is a new challenge this year - ladders across crevasses. First two small ladders tied together, after crossing I was thinking “this went well”- a little higher there was 3 of them tied together. With the success from the first I was ready for this, only that here the ladder was different and my front tags did not touch one step on the ladder at the same time as my back tags standing on the previous step! Had to learn a different technique to get across this one.

It was very windy this day so getting up the tent was a two-person effort, making sure we held down or anchor all loose items. A couple of snow anchors, ice screws and ice axes later the tent was up and we moved in. Our camp site was so beautiful, all alone on the glacier with the view of Island Peak, Ama Dablam and Makalu. Due to wind it was nice to stay indoor rest of the day, having some tea, soup etc. During the night I woke up feeling hungry(!) A bit crazy on this altitude (5900m)…most people lose their appetite somewhere around 3500-4500m.

As we camped on the glacier it was not a long climb to the summit, however we had to wait a bit on others who were mowing slower up the wall – apparently not experience with Jumar or very tired (?) I really enjoyed the climb. We had a fantastic day, sunshine and not so much wind.

We slept another night on the glacier, with clear sky and beautiful moonlight, a bit colder than the first night. We both still slept well, only woke up to the sounds of other people passing by our tent on their way to the summit :-)

After a nice breakfast we packed all our gear, morning ritual was short as my wet-wipes to clean up was all an ice block. As we came down to the crampon point our kitchen boy/porter was waiting to help us with some of our gear. The way down wend really well. Almost at High Camp I heard “Hi Siv” – here I met the Sherpa friend I visited in Pangbuche (Ang. Sona). He was on his way up to set up new ropes for a big group coming. On our way out to Chukung we stopped in BC for soup, tmet the Norwegian team and my Sherpa friends on their way up. Hope they all make it. In Chokung we stopped for lunch, re-packed and picked up things we’ve had for storage and continued down to Dingbuche. A long walk, however so nice to be down at 4410m again.

Here my Sirdar Dawa (the Sherpa who organize all the logistics for the expedition) had arrived with two more people who also are climbing Everest. We’ll be sharing accommodations, kitchen tent etc. in Everest Base camp. If you think the names are confusing, Yes, they are both named Dawa one Dawa Chirri and one Dawa Tenzing. They are brothers and very experienced climbers with a climbing resyme stronger than almost any westerner.

Good news is that the Ice fall doctors already last week finished the route up to Camp 2. Will be interesting to see how it is. The route from here the expeditions have to organize fixing among themselves. Most likely we’ll help with manpower and maybe some rope.

Great to see Dawa again. Also very nice to have a quiet rest day here, taking a shower and hanging with the locals as I’m writing my blog to you. What you see in the background is not big satellites, it is a way of warming up water. The mountain to Island Peak.

Then I popped over to the bakery and get me a good coffee and some pastry before we tomorrow are moving over to the neighbor valley and towards Everest Base Camp.

NORSK:

Vi forlot Dingbuche og gikk opp ti Chukung 47…m, ikke så langt å gå men ca 300m høyere så et veldig bra neste steg. I Chukung er det kun et par lodger, så bare et lite sted, men med en fantastisk utsikt. Vi bode hos same lodge eier her som i Dinbuche, mannen bor her i sesongen og kona i Dingbuche. På logden møtte jeg noen veldig hyggelige mennesker som hver for seg er på trekking tur i området: en amerikaner, en dansk, to sørafrikanere og en franskmann. Vi endte opp med å spise middag og ha kjekke samtaler sammen på kveldene.

Jeg ville ha en litt sen start opp til Chukung Ri, slik at jeg kunne sove litt lengre mens jeg kan. Når vi kommer til Everest Base Camp blir det anderleds så nyter det mens jeg kan. Vi startet rundt 9, desverre så kom morgen tåken inn tidlig denne dagen. Allerede i 10-10:30 tiden. Det er ganske vanlig at det kommer inn en ettermiddagetåke rundt 15-16 tiden her, du kan se den kommer glidende opp dalen og har med seg et veldig kaldt drag.

Vi fortsatte oppover og da vi kom til sadelen på ca 5..m var jeg sliten. Kjente at jeg hadde mest lyst til å gå bort til toppen til venstre som lå ca 100m høyere og håpte at dette var Chukunkg RI. Dawa Tenzing spurte meg: Vil du gå til toppen til høyre? Den er høyere”. Jeg viste svaret… Ja, det vil jeg. Jeg viste at det var det som var best for meg og det var dette som var Chukung Ri toppen. Etter litt mat følte jeg meg mye bedre med det same. Var nok bar litt tom for energy, fra ikke å ha spist nok. Forbrenningen øker mye i høyden. Til toppen var det fin klyving. Mens vi satt der løftet taken seg og vi fikk en fin utsikt, til tross for at vi ikke fikk det hele. Uten taken kan man se Cho Oyu, Makalu, Lothse m,m.

Fra Chukung flyttet vi opp til Island Peak Base Camp på 5080m, for å få litt høyre sove høyde. Vi gikk sent inn da det er ikke så bra tilgang på vann der innne. De bærer det fra nærmeste vannkilde. Må innrømme at jeg ikke likte synet av vannet i vannflasken min når det var kun vann der… best å drikke te. Noen gjør toppstøtet herfra og de vekket meg i god tid før midnatt og holdt å noen timer, var glad da de gikk. Ikke den beste natten med søvn.

Jeg ville sove så høyt som mulig, for å forbedrede meg for Everest, så Dawa Tenzing ordnet så vi kunne sove på breen under veggen opp til Island Peak toppen. Også noen endre som forbreder seg til Everest gjorde det samme, eller ved “stegjerns punkt”, noen av dem skal klatre Everest fra nord siden, men siden kineserne har stengt grensen en periode aklimatiserer de her.

Det var en lang tur opp fra Base Camp, nesten 900 høydemeter, noe du kjenner godt i denne høyden. Etter at stegjernene var på kom årets nye utfrodring på Island Peak – krysse en bresprekk på stige. Først var det to små stiger knyttet sammen med tau, etter å ha kommet meg over dem tenkte jeg “dette gikk da fint”. Litt høyerer var det 3 stiger som var knyttet sammen. Etter å ha lyktes bra med de første tenkte jeg at dette går da fint, hel til jeg fant ut at disse stigene var andeledes….front taggene på stegjerna nådde ikke frem til neste trinn når jeg hadde baktaggene på ett trinn! Her matte jeg lære en annen teknikk for å komme meg over.

Det var veldig mye vind denne dagen, så det matte 2 personer til får å få opp teltet, mens vi sørget for at alle løse deler enten var ankret fast eller ble holdt. Ett par snø ankre, isskruer og isøkser senere var teltet oppe og vi flyttet inn. Campen var utrolig flott, helt alene på breeen med utsikt til Island Peak veggen, Ama Dablam og Makalu. På grunn av vinden holdt vi oss likevel innendørs resten av dagen, med te, suppe, middag etc. I løpet av natten våknet jeg av at jeg var sulten(!) Helt vilt i denne høyden (5900m).. de fleste mister matlysten rundt 3500-4500m.

Siden vi campet på breen var det ikke lange klatreturen til toppen, men fordi vi måtte vente på andre som gikk sakte opp vegen tok det litt tid – tydelig ikke alle som har erfaring med Jumar eller var veldig sliten (?) Heldigvis var den en nydeilig dag mes sol og ikke så mye vind.

Etter toppen sov vi enda en natt på breen, med stjernehimmel og måneskinn, litt kaldere enn natten før. Vi sov begge uansett godt, våknet først av lyden av stegjerna på andre som passerte utenfor på vei til toppen. Godt å ligge i soveposen når du hører at det er kaldt ute :-)

Vi hadde en god frokost, packet tingene våre, ble raskt morgenstell når jeg fant ut at alle våtserviettene var dypfrossne i en klump. Da vi kom ned til stegjernpunktet satt vår kjøkken hjelp/bærer der og ventet for å hjelpe oss med å bære ut noe av utstyret. Veien ned gikk veldig fint. Rett ved Hig Campen hørte jeg “Hei Siv” – her kom Sherpa vennen jeg hadde vært på te hos i Pangbuche (Ang. Sona). Han var på vei opp for å sette opp nye tau for en større gruppe som var på vei opp. På veien ut stoppet vi i Base Camp for lit suppe, så møtte vi den norske gjengen på vet ut av fjellet, fikk ønsket dem lykke til og sagt hei /hade til Shepaene. Så stoppet vi Chuking for lunch og å pakke om utstyr, hente ting vi hadde satt igjen før vi fortsatte ned til Dingbuche. Totalt en lang tur, men utrolig digg å være neede i 4410 igjen.

Her i Dingbuche hadde også min Sirdar Dawa kommet (Sirdar er Sherpaen som organiserer all logistikken på en ekspedisjon). Han hadde med to andre som også skal klatre Everest og som jeg skal dele fasiliteter, kjøkken telt etc med. Om du synes det er forirrende med navnene så Ja, de heter begge Dawa. En Dawa Chirri og en Dawa Tenzing. De er brødre og er begge veldig erfarne klatre sherpaer – med et Klatre resyme som nesten ingen vestlige er i nærheten av.

De gode nyhetene er at “Brefall doktorene” allerede sist uke er ferdige med ruten opp til Camp 2. Det vil bli interessant å se hovrdan den er. Herfra må ekspedisjonene på fjellet organisere ruten opp seg i mellom. Sansynligvis vil vi bidra med arbeidskraft og trolig taup.

Herlig å se Dawa igjen. Ikke minst deilig å ha en rolig hviledag her, ta en dusj og henge med de locale mens jeg skriver blogg til dere. Det dere ser i bakgrunne er ikke store satelitter, men en måte å varme opp vann. Etterpå skal jeg ta meg en tur på bakeriet og få meg en god kaffe og litt bakevarer før vi fortsetter til nabodalen og mot Everest Base Camp i morgen.