End of first Part

We have now ended the first part of acclimatizing and I’ve moved into Everest Base Camp. It’ll be my new home for the next weeks.

My team so far have been Dawa Tenzing and our kitchen Boy, Ganges, who also have been my porter on the way in to Base Camp.

Here in Base Camp I’ve meet up with my climbing Sherpa Kilu and the Cook Lakpa, in addition to climbing Sherpa Pemba. They have been in Base Camp a few weeks to prepare it all. Friday little more than a week ago they went up to Camp 2 for the first time.

Last year when the Earthquake hit we had already established Camp 1 and Camp 2, all our gear there we expected to be lost. Normally it would not survive a winter. Camp 1 was as expected gone, however the good news is that our sleeping tents and dining tent is there in Camp 2. Somehow most of our kerosene was gone, apparently someone think they need it more than we do (!) Finding all this equipment is good in more than one way, they Sherpas will have fewer rounds in Khumbu Icefall and Dawa have not lost so much money as he thought he had last year.

Yesterday it was 1 year since the first big earthquake last year. I was not sure how it would be to come to Lobuche, where we experienced the big earthquake last year, or Everest Base Camp. I have been thinking it would be ok, however I heard of a man that also had no problems until he came to Namche, where he experienced PTS (Post Traumatic Stress) and just had to go home.

Passing Lobuche East, seeing where we had the earthquake, staying in the Lodge we were that day it all happened and continuing on to Gorak Shep where we stayed after the earthquake did all go really well. It was more like an observation, yes it was here – at the same time I met the people who worked at the lodges last year. They recognized me, came over and talked. Wondering where my team were. Was good to see them again. I think that no matter what is going on, it’s always the people we remember. Especially the nice ones with the big hearts.

Continuing to Everest Base Camp it was amazing how much the path had changed in 1 year. I think most of it is due to the movement that is ongoing on a moraine with melting of ice etc. If I did not know better, I’d think a big shovel had been here and moved the gravel and rocks around. The last part of the path was pretty much the same. Walking here now I could remember how fast we walked her last year, with high pulse. Constantly looking up at the big rocks, fearing a new earthquake that would make them start rolling down onto our path. I kept a small eye on them now also, but did not have that ponding feeling as I walked past.

Coming to Base Camp itself was nice, actually good to be back. I could remember the horror how it looked last year and at the same time it was amazing to see how they had cleaned it all up. Impressive I must say. There is less people here than last year and also most of the camps are a set a little higher on towards the ice fall. Understandably, a little away from where the avalanche hit.

My big goal for this first part was to come well acclimatized, strong and healthy to Base

Camp. In general I’d say I’ve reached that goal. I feel strong and am well acclimatized. With a small however… we’ve had nice weather the weeks I’ve been in the mountains and in addition we’ve had a very cold wind that every day had grown stronger after lunch. After Island Peak I’ve had a variation from day to day little chalf or sniffles. Nothing that have become serious in any way yet and I do my very best, use every trick I know in the book and then some to keep it where it is. Send me some good vibes to get rid of this :-)

Now we’ve had a few rest days here in Base Camp, nice to relax and settle inn. First day here we also had a large Puja ceremony. Where a Lama (Buddhist priest) come and hold a ceremony for us, our technical equipment and to be safe on the mountain. For those of you who have not been here it may sound like we do this a lot, however this one is a little different from the previous ones and are very important to the Sherpas and also us.

Yesterday I used a bit of time to try to set up some of my satellite communication with you, not all in place yet, but hope to fix it during the day today. Did some washing today and will use the rest of the day to relax and prepare mentally for tomorrow.

Next chapter of this journey is the tough path from Base Camp and up. The route up to Camp 2 is set, at is said to be better than last year’s however a little longer. Work to start setting the route towards Camp 3 is started.

We will start our first rotation up to Camp 1 & Camp 2 tomorrow.

Norsk:

Vi har nå avaluttet første del med aklimatisering og har nå flyttet inn i Everest Base Camp, som vil være mitt hjem de neste ukene.

Teamet mitt så langt har vært Dawa Tenzing og vår kjøkkengutt Ganges, som også har vært bærer på veien inn. Her i Base Camp har jeg møtt min klatreSherpa Kilu og kokken Lakpa. De har vært i Base Camp et par uker for å forberede det hele, sammen med klatresherpaen Pemba. Fredag for en drøy uke siden var de for første gang oppe i Camp 2.

I fjor når Jordskjelvet slo til hadde vi allerede etablert Camp 1 og Camp 2, vi trodde alt utstyret var tapt fordi det da var umulig å hente det ut. Normalt ville det ikke overleve en vinter. Camp 1 var som forventet borte, mens de gode nyhetene er at sove-teltene våre og spiseteltet fortsatt står der i Camp 2. Underlig nok var nesten all kerosinen vår borte, tydeligvis synes noen at de har mer behov for det enn vi har (!) Det å finne alt dette er bra på mer enn en måte, Sherpaene våre slipper noen runder i brefallet og Dawa har ikke tapt så mye som ha fryktet i fjor.

I går var det 1 år siden det først store jordskjelvet. Jeg har tenkt at det vil gå fint å komme tilbake til Lobuche, hvor vi var når det inntraff, likeledes til Everest Base Camp. Samtidig hørte jeg om en kar som også tenkte det ville gå fint helt til han kom til Namche hvor han fikk PTS (posttramuatisk stress syndrome) og enket og greit matte snu og dra hjem.

Det å passere Lobuche East hvor vi hadde det første store jordskjelvet, bo på lodgen hvor vi var resten av dagen og på følgende natt og videre inn til Gorak Shep hvor vi bode etter jordskjelvet gikk veldig fint. Det var mer som en observasjon, ja det var her – samtidig møtte jeg menneskene som jobbet på Lodgene i fjor. De kjente meg igjen og kom bort for å prate. Lurte på hvor resten av teamet var. Var god å se dem igjen. Jeg tror at uansett hva som hender så er det alltid menneskene vi husker. Spesielt de hyggelige med store hjerter.

Videre til Everest Base Camp var det utrolig hvor mye stien hadde endret seg på 1 år. Mesteparten er nok på grunn av bevegelsene som naturlig er på en morene, med issmelting ets. Hadde jeg ikke vist bedre ville jeg trod det hadde vært en stor gravemaskin her og gjort om. Siste delen av stein var stort sett som sist. Da jeg gikk inn her kunne jeg huske hvor fort vi gikk i fjor, med høy puls og hjertet i halsen. Vi kikket konstant opp på de store stenene som lå over og fryket at et nytt jordskjelv skulle få de til å begynne å rule ned på stein vi gikk. Jeg holdt et lite øye på dem nå også, men hadde ikke hjertet I halsen som sist.

Det å komme til Base Camp var fint, det var faktisk godt å være tilbake og flytte inn. Jeg kan huske hvor ille det så ut i fjor og nå var det helt utrolig å se hvordan de hadde ryddet opp det hele. Imponerende må jeg si. Det er mye færre folk her og de fleste campene er etablert litt høyre mot Brefallet. Forståelig nok, bort fra der raset traff i fjor.

Mitt store mål for denne første delen har vært å komme vel aklimatisert, sterk og frisk til Base Camp. Generelt er det målet nådd. Jeg føler meg sterk og er godt aklimatizert. Med et lite Men.. vi har hatt vidlig fint vær hele tiden i fjellet, samtidig har det vært en veldig sur vind som hver dag har økt i styrke etter luch. Etter Island Peak turen har jeg hatt en variasjon av hoste or litt snørr. Ingenting som har blitt til noe som betyr noe enda og jeg gjør mitt allerbeste, bruker alle triksene jeg kan pluss et par til for å holde det der det er. Send meg gjerne noen gode viber så jeg blir kvitt dette :-)

Har vært bra å ha noen hviledager heriI Base Camp nå, bra å slappe av og komme seg i orden. Første dagen hadde vi en Puja sermoni. En Lama (Buddhistisk prest) kommer og holder en seremoni, for oss, det tekniske utstyret og at vi skal være trygge på fjellet. For de av dere som ikke har vært her kan det høres ut som det er mye, men denne er anderledes enn de vi har hatt til nå og er veldig viktig for Shepane. Likelede for oss.

I går brukte jeg mye tid på å få opp noe av Satelittkommunikasjonen med dere, ikke helt I mål enda, men håper å fikse det I løpet av dagen. Ellers har det blitt litt tøyvask I dag også blir det bare å slappe av og mentalt forberede seg til I morgen.

Neste kapittel av dene reisen er den tøffe turen fra Base Camp og opp. Ruten til Camp 2 er klar og sies å være bedre enn I fjor, men noe lenger. Jobben med å sette ruten opp til camp 3 er i gang.

Vi satarter med første rotasjon opp til Camp 1 og Camp 2 i morgen.