Panbouche – Ama Dablam BC - Dingbouche

Leaving Namche Bazar and walking in the Khumbu valley is very nice. First you walk up a few hundred altitude meters, with a little heavy breathing even after a few days there, then you continue on the same altitude for a while, if the weather is clear you can see Ama Dablam, Mt. Everest, Lothse, Tamserku and many other mountains. After a while the road goes all the way down to the river, taking us lower than Namche before we start on the steep hill up to Tengbuce.

Along the road there is stupas, prayer wheels, mani’s (this are spiritual monuments) and you will also find a man who have dedicated his life to improving the “road” (it’s more like a path) from Namche to Tengbuche. He is always sitting there and if you want you can donate. All improvements of the road come from donations and I’ve seen it become better since first time I was here. I normally donate a little as I’d like to see the road become better.

Stupas, prayer wheels and manis are all to be passed on the left side. Me and Dawa Tenzing have passed them all on the right side (meaning left side) and turned prayer wheels since we left Lukla. I’m not sure how spiritual he is but I see he does not miss one and after last year I’m doing all that can help us along the way.

Tengbuche is a really beautiful place and most people stop here on their way from Namche. It also has a rather significant Monastery. Unfortunately, many people end up with stomach problems after this stop, so I weighted back and forth – continue to Pangbouche about 2 more hours or to stop. After the steep hill up to Tengbuche I was tempted to stop, however in the end I continued on and agreed with myself that it would be great to have a resting day in Pangbouche instead.

Just after Tengbouche the path goes through a Rhododendron forest – I was hoping it was in blossom, but it is a little early. Maybe another time. On our way we could see a few places where there had been landslides from the earthquake, but the path was passable. Am glad we only met Yaks without “cargo” here.

Pangbouche is a nice little village where a lot of the farmers also live from climbing mountains. Just below the beautiful Ama Dablam. I know several climbing Sherpas from here. Most of them are already on some mountain and I will meet a few in Base Camp.

Must admit that the first time I heard the helicopter between the mountains here it gave me the goose- booms. Brought back some memories from last year. Now it doesn’t bother me.

My resting day was nice, had a shower – don’t know when I’ll have the opportunity to have the next one so the fact that it was just a tiny drizzle did not matter. Then I walked around a little, visited a Sherpa friend and just had a nice day. I was thinking we should go see the Lama, this is important as most Sherpas won’t climb the mountain unless they’ve gotten a blessing first. However I was told that it was Tuesday, so it was better to wait (?) Still have some things to learn here….

Last day in Pangbouche started with a visit to the Lama, we got our blessings and a card with the story of Mt. Everest that we are to take to the summit. Afterwards we trekked up to Ama Dablam Base Camp – 600m up from Pangbouche, but as often is we first had to do down to the river first to cross – so first down some hundred meters of altitude then up. Felt really good to be back there, this was my home for some weeks when I climbed Ama in 2012. Met a group of Norwegians there too, we are bumping into each other frequently. Nice. In Pangbouche I also met two nice British people whom I’ll also met earlier and the last night I met a Japanese expedition that have the same plan as me so I guess we’ll see more of each other.

Today we walked up to Dingbouche, 4410m, we had really nice weather on our hike up here, but a lot of wind. It makes it a bit difficult to dress and also a worry of getting sick. Also here I meet some nice people with same plans as me. In the afternoon it started to snow, so I did not really feel like going out walking so much… ended up at the bakery with a nice brownie and a coffee instead ;-)

Norsk:

Å gå innover dalen fra Namche Bazar er veldig fint, Først går du opp noen hunder høydemeter, selv etter noen dager i Namche er det med tung pust. Så fortsetter du på same høyde en stund. Dersom været er klart kan du se Ama Dablam, Mt. Everest, Lothse, Tamserku og mange andre flotte fjell. Så fortsetter veien, eller rettere sagt stien ned til Elva, slik at vi kommer lavere en Namche før vi starter på den bratte bakken opp til Thengbuche.

Langs veien innover dalen går vi forbi stupaer, bønnehjul, manis og du møter en mann som har dedikert livet sitt til å forbedre veien innover. (de er mer en sti). Han sitter alltid der og tar i mot donasjoner. Du kan donere et valgfritt beløp. Alle forbedringer av veien kommer fra donasjoner og jeg ser at det er bedre enn første gang jeg var her. Jeg gir alltid litt fordi jeg ønsker at veien skal bli bedre.

Stupaer, bønnehjul og manis skal alle passers på venstre side. Jeg og Dawa Tenzing har passert alle på rett side (dvs venstresiden) og vi har snurret på praktisk talt alle bønnehjul på veien fra Lukla. Jeg er ikke sikker på hvor troende han er, men etter siste års opplevelser så tar vi med all hjelp vi kan få på veien.

Tengbuche er et fantastisk varkkert sted hvor de aller fleste stopper på veien fra Namche. Utsikten er helt rå! De har også et viktig kloster her. Desverre er dette et sted hvor mange ender opp med dårlig mage, så jeg vurderete litt frem og tilbake – fortsette et par timer til eller stoppe. Etter den bratte bakken opp til Tengbuche var jeg mest fristet til å stoppe, men bestemte meg for å fortsette til Pangbuche og heller ta en hviledag der.

Like etter Thengbuche går stien gjennom en Rododendronskog – håpte den skulle stå i blomst, men desverre var det litt tidlig. Kanskje enn annnen gang. På veien innover kunne vi se noen steder hvor det hadde gått ras etter jordskjelvet, men det var mulig å passere. Er bare glad vi kun møtte Yak’er uten bagasje på veien der.

Pangbuche er en fin liten landsby hvor mange av bøndene også lever av å være klatreshperpaer Jeg kjenner flere klatresherpaer herfra, men de fleste hadde allerede reist på et eller annet fjell. Kommer å møte noen av dem I Base Camp.

Hviledagen var utrolig fin, tok en dusj (!) – vet ikke når neste blir så at det betydde ikke at det kun var en tynn stråle. Ruslet litt rundt I landsbyen, besøkte en Sherpa venn og bare nøt dagen. Jeg foreslo at vi skulle bruke hviledagen til å besøke Lamaen, som er obibatorisk før høye fjell, de fleste sherpaer drar ikke før vi har fått velsignelsen. Men jeg ble fortalt det var tirsdag, så det var best å vente… Har fortsatt litt å lære her..

Siste dagen i Pangbuche started med besøk hos Lamaen, vi fikk vår velsignelse og et kort med historien om Mt. Everest som vi skal ha med oss til toppen. Etterpå gikk vi opp til Ama Dablam Base Camp på 4600m så 600m opp, men som “vanlig” matte vi først ned til elva for å krysse den - så da gikk vi ned noen hundre høydemeter før vi gikk opp til Ama BC. Føltes utrolig godt å være tilbake, dette var mitt hjem noen uker da jeg klatret Ama Dablam I 2012. Møtte en gjeng Nordmenn der, hyggelig, vi møtes med jevne mellomrom da de skal same veien innover noen dager til. I Pangbuche møtte jeg igjen et hyggelig Britisk par jeg har møtt tidligere på turen og siste kvelden møtte jeg en Japansk ekspedisjon som har same mål som meg og jeg trolig kommer se mer av.

I dag gikk vi opp til Dingbuche, 4410m. Vi hadde superifnt vær på veien innover, varmt, men med mye vind. Noe som gjør det litt vanskelig å kle seg, siste jeg vil ha er en forkjølelse nå. Også her møtte jeg noen veldig hyggelige mennesker med same planer som meg. På ettermiddagen startet det å snø, så jeg følte ikke så mye for ut å gå en tur som jeg egentlig hadde tenkt….endte opp på bakeriet med en brownie og en god kaffe I stedet :-)