Kathmandu 1 year after...

(In Norwegian below)

Coming back to Katmandu was really nice. The city has a familiar flare to it, the smell’s, sounds and the “caos” in the traffic. However in Thamel (the tourist area) there is less tourists than normal, and the tourists that are here are a different crowd than it used to be. Some of the shops are not open or have reduced opening hours. A bit sad – I do hope people start to travel here again as soon as possible.

On my way here I heard that there are still some aftershocks, I knew it beforehand, but when you sit at home and hear it it’s one thing, going back it’s another thing. After I got here I heard that they had a aftershock at 5 on Richter’s scale 1 month ago… was suddenly unsure how it will feel to be here if that happens again. So far no aftershock. Thank goodness. Was honestly thinking that the location of my room in the hotel is not good if there is another shock :-|

The first day I was really tied after all the preparations and the long flight, so after checking in to my hotel I had a little struggle with myself - go eating, or relax a little. Ended up sleeping an hour or so – to those who know me it tells it all… how tired I was.

After the nap and some food I met up with “my tailor” here, he recognized me and was asking if I didn’t have a group with me. He’d love to have more business as it is very slow. He updated the Expedition logo and sew some badges onto the jackets for the Sherpas.

In the evening I was invited home to friends for dinner, to get there I was picked-up by my friend on her scooter. New experience in Kathmandu traffic. It was very good to see them again, we had a great meal and some good talks.

After a looong night sleep (10 hours) I did some emails and other work related things on the lovely rooftop terrase of the hotel. As I sat down for a late lunch on nice restaurant I’ve been to before I “accidentally” met with David Durkan one of the guys from the first Norwegian Everest Expedition, a well known mountain climber. We ended up having a bear and talking for some hours – he was also very nice and gave me his book “Pinguins on Everest” that will come out in 3rd edition on Amazon later this year.

Wednesday I was picked up by Dawa and we went to the Monkey temple (a UNESCO heritage place that was hugely damage by the earthquakes), on his cross-motorbike (!) This was quite another speed and experience than the scooter the other evening… I must say. In Nepal the driver has a helmet and ladies in the back nothing. For those of you who have not been here, you can not imagine how close we were to other traffic. It’s unbelievable – the worst case was a driver coming in the opposite direction just around a corner….I’m amazed by the speed of reaction they have. Doing this before the expedition, we talk about trust. Trusting they are used to it, are good drivers and that it will go well.

The Monkey Temple itself was damaged by the earthquake and the monastery was totally destroyed. It’s still just a pile of bricks.

On our way up to the temple both me and Dawa did a hand reading. He talked about the past, the present and the future and had a few advice's. He has been doing this for 25 years. An interesting experience.

After that I went over to some of the Original Sport shops – (there is a lot of shops with fake sports gear here too). It’s a treat to go to those shops – I did well, only looking. And then I visited the Garden of Dreams, and amazingly beautiful garden and tranquil place in the middle of the city. It’s been here more than 100 years. While There I was asked by one of the local Tv channels if they could interview me – for the upcoming new year’s celebration. (Nepal celebrates New Year April 14th –the year of 2073).

In the evening I met with some Nepali friends and had another amazing dinner and great conversations.

Thursday we went to see a Lama to get a blessing for climbing Mt. Everest. We first had to wait so vi took a round around Boudonat – the UNESCO site Stupa that was massively damaged by the 2nd big earthquake last year. They are working on rebuilding it. Look forward to see when it’s all fixed.

We had a quick audience with the Lama and got our blessings. Am thankful for that. Even though I know we will see the Lama in Pangboche I really wanted to see this Lama too.

Had lunch at Dawa and Migma’s home and in the afternoon I did some small shopping of things I need and making sure all communication and electronics are working. More or less last place with good wifi…

Also meet with a Norwegian friend and some more Nepali before I tomorrow fly to into the mountains and the infamous Lukla airport.

Now time to re-pak my bag to try to fit into the luggage limit of 15 kg… think I’ll have trouble with that (!)

--- and just as I was to post this the electricity disappeared again..it happens normally every day.

NORSK:

Det var utrolig hyggelig å komme tilbake til Kathmandu. Byen er litt kjent, med luktene, lydene og den katoiske traffikken. Desverre var det mye færre fok enn vanlig i Thamel (tursit området) og de some er her ere n annen type turister enn de som har pleid å være her. Noen av butikkene er ikke åpne og noen har kortere åpningstid enn før. Kjente det var litt tirst å se – håper folk beynnner å reise his så snart som mulig igjen.

På flyet på vei hit hørte jeg at det fortsatt var etterskjel, dette viste jeg fra før av, men når du sitter i norge og hører det er det en ting, når du er på vei hit er det en annen ting. Etter at jeg kom hit hørte jeg at de hadde hatt etterskjelv på 5 på Richters skala for kun 1 mnd siden….ble plutselig litt usikker på hvordan det vil være å være her om det kommer et nytt skjelv. Så langt ingen etterskjelv. :-|

Har nå mens jeg har vært her hørt at skjelvet 25 april I fjor egentlig var 8,1-8,2 men at myndighetene har graderte det ned fordi et skjelv over 8 krever mye mer av dem, så de har grader det ned for å slippe unna forpliktesler overfor folket. Tøffe tak å bo I ett av verdens fattigste land.

Da jeg først kom hit var jeg utrolig sliten etter alle forberedelsene og den lange flyturen. Etter innsjekk “sloss jeg”” med meg selv, gå å spise – vedig sulten eller sove. Endte med å sove en 1t eller så – alle som kjenner meg vet at da var jeg trøtt…

Etter hvilepausen og itt mat møtte jeg skredderen “min”, han kjente meg igjen og lurte på hvofor jeg ikke hadde med en gruppe. Han skulle så gjerne hatt litt mer jobb. Han oppdaterte eksepdisjonslogen for meg og sydde på jekkemerkene til jakkene som Sherpaene skal få.

På kvelden ble jeg invtert hjem til noen venner for middag og ble hentet av min vennine på skuter. En ny erfaring i Kathmandus trafikk. Veldig hyggelig å se dem igjen. Vi hadde et fantastisk måltid og en god prat. Skal forsøke å treffe dem flere ganger mens jeg er her.

Etter en lang natt (10 timer søvn) fikk jeg unna noen mailer og litt job på den fantastiske takterassen på hotellet. I det jeg satte meg ned på en herlig restaurant jeg har vært på før møtte jeg tilfeldigvis en av de som var med på den første norske Everest ekspedisionen – en kjent klaterer. Vi endte opp med å ta en øl og prate I noen timer. Vildig hyggelig. Han var også snill og gav meg boken sin “Pnguins on Everest” Den kommer ut I 3. opplag på Amazon ila året.

Onsdag ble jeg hentet av Dawa og vi dro opp til Monkey Temple (et UNESCO temple) som ble skadd I jordskjelvet. Ble hentet på hans cross motorsykkel! Dette var en litt annen fart og erfaring en skuter turen noen dager tidligere. I Nepal kjører sjåføren med hjelm og damene sitter bak uten. For de av dere som ikke har vært her er det vanskelig å se for seg hvor nær annen trafikk I kjører. Det er helt utrolig, jeg er helt imponert over reaksjonsevnen de har. Å gjøre dette før eksedisjonen, da snakker vi om tillt. Tillit til at de er vant med det, er gode skåfører og at det vil gå bra.

Selve Monkey Tempelet ble ødelagt I jordskjelvet og klosteret vle helt total ødelagt. Det er fortsatt kun en haug med murstein.

På vei opp til tempelet ble vi begge lest I hånden av en som har sittet der de siste 25 årene og holdt på med dette. Han snakket om fortiden, nå og fremtiden. En interessant erfaring.

Etterpå dro jeg innom sportsbutikkene de med orginalvarer (det er mange med fake varer her). Herlig å titte på utstyr, men jeg var veldig flink handlet ikke noe. Så dro jeg innom Garden of Dreams, et sted jeg har hatt lyst til å besøke mange ganger. En fantastisk flott hage, rolig og behagelig midt I byen. Den har ligget der mer en 100 år. Mens jeg var der ble jeg stoppet av en av de locale tv kanalene som ville intervjue meg. – for et show de skal ha for Nepals nyttår – 14 april – året 2073.

På kvelden møtte jeg noen andre nepalske venner og hadde en fantastisk middag og god prat.

Dagen I dag har gått til besøk hos en Lama (budhistisk prest) som har velsignet oss før Everest Eksepdisjonen. Vi matte først vente for å få audiens, så da gikk vi en runde rundt den store stupaen også et UNESCO tempel som ble ødelagt, av de andre store jordskjelvet. Det holder de på å gjenoppbygge nå. Ser frem til at det blir ferdig.

Er glad vi fikk audiens hos Lamaen selv om det var kort, selv om jeg vet at vi også skal innom Lamaen I Pangbuche ville jeg helst innnom han her også.

Så var det lunch hjemme hos Dawa og Migma og på ettermiddagen ble det siste innhandling av ting jeg trenger før avreise, sikre at alt det elektroniske og kommunikasjon virker. Detter er mer eller mindre siste sted med bra Wifi.

Møtte så en norsk vennine og noen flere Nepalske venner før det ble pakking før vi skal fly inn I fjeller I morgen. Til den kjente flyplassen Lukla. Ikke let å få bagasjen ned til de 15 kg som er tillatt….

• Akkurat I det jeg skulle sende inn denne bloggen gikk strømmen, noen den normalt gjør hver dag. Håper den kommer tilbake så jeg får ladet det som skal lades før avreise.